Filosofiprofessoren

En professor sto foran filosofiklassen sin med noen ting. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, fram et veldig stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen sin om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.

Så tok professoren fram en kasse småsten og begynte og helle dem ned i glasset. Han ristet lett på glasset, slik at småstenene fordelte seg mellom golfballene. Deretter spurte han igjen klassen om glasset var fullt. Nok en gang mente klassen at det var fullt.

Deretter tok professoren fram en kasse med sand og helte det opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende rommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt? Klassen svarte enstemmig “ja”, og deretter tok professoren to kopper kaffe og helte begge to ned i glasset, noe som effektivt fylte hulrommene som var mellom sandkornene.

Studentene lo. -Nå, sa professoren da latteren var stilnet. - Forestill dere nå at dette glasset representerer livet deres. Golfballene er de viktige tingene: familien deres, kjærester, barn, helse, venner og yndlingshobbyer - de tingene som, selv hvis dere mistet alt annet, fortsatt ville gjøre livet deres fullkomment. Småstenene er de andre tingene som betyr noe, sånn som jobb, hus, bil og så videre. Sanden er alle de andre småtingene.

Professoren fortsatte: -Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småstenene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi på små, ubetydelige ting, får dere aldri plass til de tingene som er viktigst for dere. Vær oppmerksom på de tingene som er kritisk for deres lykke. Lek med barna deres, pass på helsen. Inviter kjæresten på middag. Ta enda en runde på golfbanen.

Det vil alltid være en tid til å gjøre rent huset og å ordne avløp. Ta dere av golfballene først - de tingene som virkelig betyr noe. Få styr på det du prioriterer, resten er bare sand.

En av studentene rakk opp hånda og spurte hva kaffen representerte? Professoren smilte: -Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise at selvom livet ditt synes å være fullt, så er det alltids plass til et par kopper kaffe sammen med en venn.