onsdag 21. mai 2008

Løvetannen


Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror;
men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

Inger Hagerup

3 kommentarer:

  1. Hei Leste det nettopp på jobb er om dagen.Koselig.God helg!
    Hilsen Linda :))

    SvarSlett
  2. noen som vet tema,motiv og noen av de viktigste virkemidlene til dette diktet?

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen en liten hilsen :-)